Miljøpartiet De Grønne har landsmøte førstkommende helg og sammen med resten av delegasjonen fra Trøndelag ser jeg fram til å delta som observatør på landsmøtet. Landsmøtet skal blant annet behandle 7 forskjellige resolusjoner der blant annet en resolusjon om mat- og landbrukspolitikk er en resolusjon som er ført i pennen under ledelse av Tommy Reinås som sitter på fylkestinget i Trøndelag for MDG.
MDG ønsker en ny kurs i landbrukspolitikken: Vi ønsker at norsk matproduksjon skal bygge på bærekraftig bruk av lokale ressurser og minst mulig bruk av kjemiske og syntetiske innsatsmidler. I en verden med utbredt sult, økende befolkning, rovdrift på vitale ressurser som jord, vann og biologisk mangfold i tillegg til klimaendringer som truer matproduksjonen, må Norge ta ansvar for å anvende og verne om ressursene våre på en langsiktig og effektiv måte.
Et godt samspill mellom matproduksjon og et bærekraftig reiseliv vil skape verdier og arbeidsplasser som vi er helt avhengige av i fremtiden. Landbrukspolitikken må koordineres med helse- og klimapolitikken, og stimulere til økt produksjon av grønnsaker, frukt og bær i Norge. Vi må redusere kjøttforbruket til det Norge kan produsere på innenlands fôr.
Matpolitikken må utformes med skreddersydde virkemidler og støttes av næringspolitikken slik at MDGs grønne krav til norsk matpolitikk kan nås. Bønder med ulikt produksjonsomfang skal nå en inntekt på linje med gjennomsnittsinntekt for offentlig ansatte. De Grønne vil ta vare på kulturarven som ligger i norsk mat og matproduksjon. Hele landet må tas i bruk for en bærekraftig og naturvennlig matproduksjon, og landbrukspolitikken må stimulere til mer variert drift og produksjon i ulike landsdeler.
Langsiktig agronomi må tillegges større vekt enn kortsiktig økonomisk tenkning. Landbrukets viktigste oppgave er å produsere nok og trygg mat til egen befolkning i et langsiktig perspektiv. Norge må ha som visjon å bli ledende på økologisk, bærekraftig og dyrevennlig matproduksjon. Et slikt mål forutsetter at vi tar vare på det beste i dagens landbrukspolitikk samtidig som vi er åpne for en nødvendig fornying i en grønn retning.
Resolusjonen om matpolitikk som skal behandles består av 20 punkter som det blir debatt rundt:
- Innsatsen for å hindre insektsdød må styrkes og bli mer forpliktende, ved blant annet å fremme mer slåtteeng og beitebruk. Vi må redusere bruken av kjemiske og syntetiske sprøytemidler med 50% innen 2030.
- Landbrukets viktigste bidrag mot klimaendringer er å forvalte matjorda slik at jordlivet styrkes, karboninnholdet økes og næringstapet minimeres.
- Vi må satse mer på små og mellomstore gårdsbruk. Det må i tillegg settes av midler over jordbruksavtalen til en rekruttering for å få ny drift på nedlagte bruk.
- Vi må ta ansvar for egen matproduksjon over hele landet. Vi må fase ut importen av korn og soya til forprodukter og sikte mot norske og bærekraftige for-ressurser i all matproduksjon innen 2030.
- Vi trenger en massiv satsing på utvikling av alternative proteinkilder.
- Kommuner og fylker må bruke innkjøpsmakta si og velge kortreist og økologisk mat i egen virksomhet og alle sine institusjoner og foretak.
- Vår selvbergingsgrad må være 60% basert på nasjonale ressurser innen 2030. Særlig må produksjonen av matkorn, frukt, bær og grønnsaker økes, og fôret til dyra må høstes mer i utmark.
- Det må utarbeides en økologisk opptrappingsplan slik at minst 20% av norsk matproduksjon er økologisk innen 2030.
- Alle byer må ha en plan for å fremme urban matproduksjon.
- Kanaliseringspolitikken fungerer ikke godt i dag, Vi må sikre jevn tilgang til husdyrgjødsel til alle gårder gjennom en mer allsidig bruksstruktur og kombinert husdyr- og planteproduksjon.
- Seterdrifta må gis et nasjonalt løft som middel for å ta vare på kulturlandskap, lokal mat, verdiskapning og identitet, og for å øke andel av melk og kjøtt som er basert på utmarksressurser.
- Bruksstørrelsene må tilpasses det lokale ressursgrunnlaget. Bruken av egne arealer må økes og verdsettes i hele landet på bekostning av importerte fôrråvarer.
- Vi trenger en gjødselrevolusjon der en reell resirkulering av næringsstoffer gjennom hele verdikjeden gjør kunstgjødsel overflødig.
- Vi må ha nulltoleranse for nedbygging av matjord og gi dyrkete og dyrkbare arealer langt strengere nasjonalt vern enn i dag. Dermed reduseres behovet for nydyrking både hjemme og ute.
- Vi trenger en revitalisering av kjøkkenhagetradisjonen. Kommunene må legge til rette for parsell- og skolehager og mer moderne former for lokal matproduksjon.
- Fylkeskommunene bør ta større ansvar og ha en aktiv rolle når det gjelder klimatilpasningstiltak, matsikkerhet og beslektet beredskap, og bidra som bindeledd mellom stat, kommune og øvrige aktører.
- Staten må ta ansvar for å bygge opp beredskapslagre for korn og fôr, både for økt matberedskap og for å øke tryggheten for norske bønder.
- Dyr har egenverdi, og skal ikke behandles som fabrikkvarer. Dyrevelferd skal det aldri kompromisses på i landbrukspolitikken, og det skal være langt strengere krav til dyrevelferd i det norske landbruket.
- Fordi etterspørselen etter norsk melk vil reduseres må dette ses som en mulighet til å legge om støtteordningen til melkeprodusenter med mindre vekt på kvantitet og mer på kvalitet.
- Norsk grasproduksjon må utnyttes på best mulig vis gjennom beiting i både inn- og utmark.
Vi står foran et meget spennende valg til høstens kommunevalg og landsmøtet for Miljøpartiet de grønne vil bli en meget viktig og spennende arena for å forme partiets politikk for årene framover. Valget blir det første valget til kommunestyret i vår nye kommune, Nærøysund, og MDG Nærøysund håper velgerne gir oss muligheten til å være med på å forme framtiden til nykommunen de neste fire årene.
Svein Kåre Johansen
Førstekandidat for Miljøpartiet de grønne Nærøysund